Old Drupal 7 Site

Selvrapportert helse blant yngre tenåringer

En treårs oppfølgingsundersøkelse

Sammendrag


Hensikten med denne undersøkelsen var å studere hvordan skoleungdom vurderer sin egen helse og hvordan denne vurderingen endrer seg over tid. Et representativt utvalg av 7.-klassinger i Hordaland fylke (510 gutter og 414 jenter) ble fulgt hvert år fra 1990 til 1993. Resultatene viser at det var klare kjønnsforskjeller mht. selvrapportert helse blant yngre tenåringer. Jentene oppgav flere helseplager, var mer deprimerte og vurderte sin egen helse som mindre god
Norsk (bokmål)

Lokal helsestasjon for ungdom

Sammendrag


I 1990 åpnet Stovner bydel i Oslo en lokal helsestasjon for ungdom. Ved utgangen av 1993 hadde helsestasjonen registrert 975 besøk. 248 av 271 jenter som hadde vært til individuell konsultasjon hos lege, hadde debutert seksuelt. Av disse oppgav 40% utilstrekkelig prevensjonsbruk. Hyppigste kontaktårsaker var prevensjonsbehov (58%) og frykt for seksuelt overførbare sykdommer (21%). Registreringene viser at helsestasjonen når frem til unge, seksuelt aktive jenter som har behov for veiledning i prevensjon og seksuelle spørsmål.

Norsk (bokmål)

Operasjon på mitralklaffer

Hjerteklaffelidelser kan behandles kirurgisk enten med implantasjon av kunstig ventil (mekanisk eller biologisk) eller ved hjelp av klaffeplastikk med bibehold av pasientens egne hjerteklaffer. Innsetting av mekanisk mitralventil gjør at pasienten må ha livslang antikoagulasjonsbehandling med warfarin (Marevan). Tromboemboli og blødningskomplikasjoner som følge av behandlingen er fortsatt et problem som rammer ca. 4-5% av pasientene årlig (1). Biologiske ventiler har kortere holdbarhet enn mekaniske, men fordelen er at antikoagulasjon kan unngås dersom

Norsk (bokmål)

Tamoxifen - virkninger og bivirkninger

Det er 100 år siden Beatson fjernet ovariene hos en 33 år gammel pasient med avansert brystkreft. Hun respondertepå behandlingen i 42 måneder noe som forårsaket et generelt aksept for denne behandlingen (1). En serie av endokrine terapiformer ble introdusert etter dette. De fleste er ikke i bruk lenger. Eksempler på endokrine behandlinger utenom kirurgisk eller stråleindusert kastrasjon, er bruk av høydose østrogen som nå er erstattet med tamoxifen, fjerning av binyrer og androgene hormoner.

Norsk (bokmål)

Slagenheter - hva nå?

Slagpasienten er omsider kommet i søkelyset. Slag er blitt aktuelt stoff i mediene. Forfattere har skildret hvordan slaget og hjelpeapparatet oppleves. En nasjonal pasientforening er pådriver for større aktivitet i behandling og rehabilitering. Legenes interessegrupper er slått sammen i Norsk forening for hjernslagsykdommer. Aktiviteten kulminerte foreløpig i 1995, hjernens år, med den nasjonale konsensuskonferanse (1), utsendelse av Legeforeningens skriftlige veileder (2), og med det nordiske slagmøtet i Trondheim i august 1995 (3). Aktiviteten har gitt økt

Norsk (bokmål)

Creutzfeldt-Jakobs sykdom

En ny variant i Storbritannia

Med bakgrunn i den epidemien av bovin spongiform encefalopati som startet blant storfe i 1986, ble overvåking av Creutzfeldt-Jakobs sykdom gjenopptatt i Storbritannia i mai 1990. Formålet med overvåkingen var å påvise eventuelle forandringer i sykdomsmønsteret og om de kunne indikere en mulig sammenheng med bovin spongiform encefalopati. I mars 1996 ble resultatet av en rapport meddelt via den britiske regjeringens rådgivende komiteŸ for spongiforme

Norsk (bokmål)

Statlig eierskap av sykehusene

Legeforeningen har nylig avgitt høringsuttalelse på NOU 1996: 5 Hvem skal eie sykeusene? (Hellandsvik-utvalgets innstilling). I denne leder er hovedmomenter i Legeforeningens uttalelse gjengitt.

Hellandsvik-utvalgets mandat var å vurdere ulike eiermodeller i lys av Stortingets ønske om en nasjonal og helhetlig helsepolitikk.

Norsk (bokmål)

Forbedret legemiddelinformasjon til pasienter

Et prosjekt med farmasøyt som deltaker i det terapeutiske team i en hjertemedisinsk sykepost

Sammendrag


Pasienter med hjertesykdom bedret legemiddelkunnskapene sine etter å ha fått informasjon av farmasøyt i sykeposten. Dette viser en spørreundersøkelse som er sammenliknet med en undersøkelse fra 1991 da det ikke var farmasøyt ved sykeposten. Flere pasienter var fornøyd med legemiddelinformasjonen de fikk og de fleste syntes det var positivt å snakke med farmasøyt i sykehuset om legemidlene sine. Mangel på tid var den viktigste årsak til at leger og sykepleiere
Norsk (bokmål)

Sider