Schizofreni rammer mer enn 400 nordmenn hvert år, og om lag 10 % av alle uføretrygdede har schizofreni. Sykdommen er forbundet med stor menneskelig smerte for både pasienter og pårørende. Likevel står ikke forskningsinnsatsen i forhold til sykdommens betydning, og behandlingen er ikke alltid tilfredsstillende.
Tidsskriftet starter i dette nummer en artikkelserie om schizofreni for å gi norske leger oppdatert kunnskap om denne folkesykdommen.
Schizofreni – gåte ved gåte
Schizofreni – omfang og betydning
Tidlig påvisning av schizofreni – er primærprofylakse mulig?
Nevrokognitive forstyrrelser ved schizofreni
Det første terapeutiske samfunn i norsk psykiatri ble i sin tid etablert under stor motstand. Fortsatt baserer psykiatrisk behandling seg på flere ulike forståelsesmodeller. Ringen & Dahl argumenterer for at nevrobiologi må danne grunnlaget for alle psykiatriske forståelsesmodeller. Karterud & Wilberg redegjør for nye amerikanske retningslinjer for behandling av ustabil personlighetsforstyrrelse.
Grunnleggeren av det første terapeutiske samfunn i norsk psykiatri
Modeller og trender i psykiatri – bør nevrobiologi danne en felles basis?
Amerikanske retningslinjer for behandling av ustabil personlighetsforstyrrelse
Legers og Legeforeningens synspunkter om ledelse av sykehusavdelinger skaper storm.
Legekunst og ledekunst
Ledelsesdebatt med mange fasetter
– Legeforeningen har gått i vannet
Riktig leder til riktig oppgave må telle mest
Ikke-leger som ledere er ikke-sak i Vest-Agder
Personkjemi og samarbeidsklima avgjørende
Hepatitt B- og C-virus er hyppige årsaker til leversykdom. Hos 236 pasienter med hepatitt C i Nord-Norge var gjennomsnittsalder ved sykdomsdebut 23 år, og stoffmisbruk var smittemåte hos to av tre pasienter. En studie fra Sør-Trøndelag viste at fire av 83 barn født av mødre med hepatitt C ble smittet. Fra Ullevål universitetssykehus publiseres anbefalinger vedrørende hepatitt B og hepatitt C hos barn.
Hepatitt C i Nord-Norge – et åtteårsmateriale
Vertikal overføring av hepatitt C-virus i Sør-Trøndelag
Hepatitt B hos barn – diagnostikk, oppfølging og behandling
Hepatitt C hos barn – diagnostikk, oppfølging og behandling
1 780 fødende kvinner ved 54 fødeavdelinger
i desember 2000 hadde i gjennomsnitt vært til kontroll hos lege eller jordmor 12 ganger under svangerskapet, like hyppig som i 1996, men hyppigere enn anbefalt i retningslinjene fra 1984.
Erfaringer fra Otta tyder på at ultralydundersøkelse av gravide kan gjennomføres av allmennlege på en trygg og god måte.
Svangerskapsomsorgen i Norge – mange unødvendige kontroller
Ultralydundersøkelse i primærhelsetjenesten – erfaringer innen obstetrikk 1983 – 99