Julen er forbundet med en spesiell fødsel. Det er en god grunn til å ta opp temaer knyttet til svangerskap og barselomsorg i Tidsskriftets julenummer. Uten dagens muligheter for intervensjon ved fødsler var dødeligheten for både mor og barn ved Fødselsstiftelsen i Christiania, Norges første fødeavdeling, ikke ubetydelig. Tidligere tider var rike på barselritualer som nå er borte. Får barselkvinnene i dag god nok og nok omsorg? Skifte av partner mellom fødslene øker risikoen for uheldige svangerskapsutfall, viser en analyse av fødselsdata for perioden 1967 – 98.
Fødsel, barsel og ritualer
Dør kvinner av graviditet i dag?
Skifte av partner mellom fødsler og uheldig svangerskapsutfall
Et tidsskille i norsk fødselshjelp
Barselomsorg i et tverrkulturelt og historisk perspektiv
Norge har stolte tradisjoner i utforskingen av polarområdene. Hvilke utfordringer møtte legene under gamle dagers ekspedisjoner, og hvordan taklet deltakere i en polarekspedisjon anno 2002 uforutsette vansker i isen? Fra Universitetssykehuset Nord-Norge rapporteres en kasuistikk om bipolar hodeskade med global amnesi. Hva skjuler seg bak denne diagnosen?
En polarekspedisjon i motbør – opplevelser og psykiske reaksjoner
Økt kortisolnivå, frostskader og påvirkning av muskler og skjelett under ekstreme polarforhold
Bipolar hodeskade med global amnesi
Hjalmar Johansens selvmord
Utfordringene for legene ved polarekspedisjoner omkring år 1900
Radesyken rammet store deler av Norge på 1700- og 1800-tallet og hadde stor betydning for utviklingen av det offentlige helsevesen, som i 2003 feiret sitt 400-årsjubileum. Hva var egentlig radesyke?
Radesyken – en norsk tragedie
Chirurgus Hendrich Deegen og radesykehuset i Flekkefjord
Tanker om radesyken i Norge – «Den hentærer sine Offere langsomt»
Som vanlig inneholder Tidsskriftets julenummer en rekke artikler om medisinsk historie og kultur. Norges første kvinnelige lege, Marie Spångberg, ble uteksaminert for 110 år siden. Hun brøt dermed en grense, men måtte til utlandet for å spesialisere seg i fødselshjelp. Skjønnlitteraturen kan hjelpe oss til å få innsikt i hvordan sykdom også handler om eksistens, selvforståelse og sosial identitet. Den imaginære dr. Stockman og den høyst virkelige dr. Snow er begge samfunnsmedisinske helter, men svært forskjellige. Hippokrates omtales ofte som legekunstens far, men er det grunn god nok til å ønske seg «tilbake til Hippokrates»?
Å studere medisin – til skade for kvinnens helbred?
Doktor William Carlos Williams – hverdagens poet
Vitenskapsmenn i Samarkand
Gadamers forsvar for legekunsten
Sykdom som dannelse – en studie av Thomas Manns roman Trolldomsfjellet
«Død i December…til applaus» – en biografisk skisse av W.A. Mozart
Tilbake til Hippokrates?
Dr. Stockmann og dr. Snow – to samfunnsmedisinske helter
Sigmund Freud, det umedvitne og studiet av mennesket
Marianne på sykehus
Skjelettet i skapet – behandlingen av Arne Torkildsen
Norsk kreftforsker hedres med minnesmerke
Peter Herman Barclay – norsk lege på de vestindiske øyer i 1820-årene
De fleste land har et svært restriktivt forhold til medisinsk bruk av heroin, men heroin er godkjent til bruk mot smerter i Storbritannia og ved legemiddelassistert rehabilitering av heroinavhengige i enkelte land.
Heroin som analgetikum
Heroin – et nyttig analgetikum?
