Grete Alræk Iversen (f. 1972) er spesialist i fødselshjelp og kvinnesykdommer. Hun arbeider ved Seksjon for generell gynekologi ved Kvinneklinikken, Haukeland universitetssykehus.
Forfatter har fylt ut ICMJE-skjemaet og oppgir ingen interessekonflikter.
Email: grete.alrek.iversen@helse-bergen.no
Kvinneklinikken
Haukeland universitetssykehus
Mette Løkeland (f. 1971) er spesialist i fødselshjelp- og kvinnesykdommer. Hun er stipendiat ved Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Bergen med forskningstema «Medikamentell abort» og er nettredaktør for Norsk gynekologisk forening.
Forfatter har fylt ut ICMJE-skjemaet og oppgir ingen interessekonflikter.
Kvinneklinikken
Haukeland universitetssykehus
og
Institutt for klinisk medisin
Universitetet i Bergen
Anneli Katrine Fjereide (f. 1979) er avdelingssykepleier ved Gynekologisk poliklinikk ved Kvinneklinikken, Haukeland universitetssykehus.
Forfatter har fylt ut ICMJE-skjemaet og oppgir ingen interessekonflikter.
Kvinneklinikken
Haukeland universitetssykehus
Line Bjørge (f. 1966) er dr.med. fra Universitetet i Bergen og University of Helsinki og MBA fra ESSEC, Paris og Mannheim Business School, og er spesialist fødselshjelp og kvinnesykdommer. Hun arbeider som seksjonsoverlege for Seksjon for gynekologisk kreft, Kvinneklinikken, Haukeland universitetssykehus og professor ved Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Bergen. Sammen med Ole-Erik Iversen har hun vært en viktig drivkraft bak implementering av medisinsk abort i Norge og administrerte selv den første tablett med mifepriston («abortpillen») som ble gitt her til lands 28.4. 1998.
Forfatter har fylt ut ICMJE-skjemaet og oppgir ingen interessekonflikter.
Kvinneklinikken
Haukeland universitetssykehus
og
Institutt for klinisk medisin
Universitetet i Bergen
Ole-Erik Iversen (f. 1945) er overlege ved Kvinneklinikken, Haukeland universitetssykehus og professor I ved Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Bergen. Han var med på å introdusere Medikamentelt svangerskapsavbrudd («abortpillen») i Norge ved Kvinneklinikken, Haukeland universitetssykehus i 1998).
Forfatter har fylt ut ICMJE-skjemaet og oppgir ingen interessekonflikter.
Kvinneklinikken
Haukeland universitetssykehus
og
Institutt for klinisk medisin
Universitetet i Bergen
Vi har arbeidet mye med etterlattegrupper i vår forskning. Lav deltagelse er et problem som må tas alvorlig. Fremgangsmåten ved datainnsamling har mye å si for hvor høy svarprosent en får. Nylig hadde vi sammen med en forskningsgruppe ved Karolinska institutet en Sorgkonferanse i Bergen. I tilknytning til denne hadde vi et internseminar hvor vi bl.a. diskuterte dette problemet. Der fremkom det at i Sverige gir REK anledning til at potensielle deltagere blir oppringt og på en nennsom måte forespørres om deltagelse. Gjennom denne fremgangsmåten oppnår de en svarprosent som ligger rundt 80 % i etterlattestudier. Vi har opplevd avslag på forslag som innebærer en identisk fremgangsmåte fra REK-komiteer i Norge. Dette av hensyn til de etterlatte. Vi vet også at noen prosjekter på "sensitive" områder har fått godkjent telefonhenvendelse. Her er det åpenbart behov for en mer enhetlig praksis.
Den bør også bli mer i tråd med hva som er mulig i Sverige. En av våre medarbeidere, Kari Dyregrov, har gjennom en serie artikler vist at etterlatte selv sterkt ønsker å bidra i sorgforskning (se referanser under). Studier fra andre deler av verden viser det samme. Det kan reises spørsmål om ikke den etikk som følges av REK når de avviser telefonhenvendelser er uetisk ved at den reduserer den vitenskapelige verdien av de undersøkelser som gjennomføres fordi konklusjonene blir usikre gjennom den lave svarprosenten som en restriktiv innsamlingsprosedyre gir. Det blir viktig at REK i ulike deler av landet harmoniserer sin praksis på området mer i takt med det "brukerne" mener om deltagelse. Da minskes risikoen for at forskningsverdien ved gode prosjekter reduseres av gode hensikter som sikter mot å beskytte rammede. Satt på spissen er det fare for at REK-komiteene umyndiggjør de som forskningen skal hjelpe.
Dyregrov, K. (2004). Bereaved parents¿ experience of research participation. Social Science & Medicine, 58, 391-400.
Dyregrov, K., Dieserud, G., Rasmussen, M., Straiton, M., Hjelmeland, H., Knizek, B., & Leenaars, A. (2010-2011). Motivation for research participation among suicide bereaved. OMEGA - Journal of Death and Dying, 62, 149-168.
Dyregrov, K., Dieserud, G., Rasmussen, M., Straiton, M., Hjelmeland, H., Knizek, B., & Leenaars, A. (2011). Meaning making through psychological autopsy interviews. The value of participating in qualitative research for those bereaved by suicide. Death Studies, 35, 685-710.
Tidsskrift for Den norske legeforening, Postboks 1152 Sentrum, 0107 OSLO
Sentralbord: 23 10 90 00 • E-post: redaksjonen@tidsskriftet.no
Sjefredaktør Are Brean • Tidsskriftet redigeres etter redaktørplakaten
Kommentarer