E-post: tebj@medisin.uio.no
Truls E. Bjerklund Johansen er overlege ved Urologisk avdeling, Oslo universitetssykehus, og professor i urologi ved Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo. Han leder der en forskningsgruppe for inflammasjon og infeksjon i urinveiene.
Forfatteren har fylt ut ICMJE-skjemaet og oppgir ingen interessekonflikter.
Tommaso Cai er overlege ved Urologisk avdeling, Santa Chiara Regional Hospital i Trento, Italia.
Forfatteren har fylt ut ICMJE-skjemaet og oppgir ingen interessekonflikter.
Kurt Naber er assisterende professor i urologi ved Technische Universität München, Tyskland.
Forfatteren har fylt ut ICMJE-skjemaet og oppgir ingen interessekonflikter.
Lindsay E. Nicolle er professor emeritus ved Department of Infectious Diseases, Health Sciences Centre, University of Manitoba, Canada.
Forfatteren har fylt ut ICMJE-skjemaet og oppgir ingen interessekonflikter.
Zafer Tandogdu er overlege ved University College London Hospitals, Storbritannia.
Forfatteren har fylt ut ICMJE-skjemaet og oppgir ingen interessekonflikter.
Tone Tønjum er overlege ved Mikrobiologisk avdeling, Oslo universitetssykehus og professor i medisinsk mikrobiologi ved Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo.
Forfatteren har fylt ut ICMJE-skjemaet og oppgir ingen interessekonflikter.
Florian Wagenlehner er avdelingsleder og professor i urologi ved Urologisk avdeling, Justus-Liebig-Universität i Giessen, Tyskland.
Forfatteren har fylt ut ICMJE-skjemaet og oppgir ingen interessekonflikter.
Per-Henrik Zahl er lege og seniorstatistiker ved Område for mental og fysisk helse, Folkehelseinstituttet.
Forfatteren har fylt ut ICMJE-skjemaet og oppgir ingen interessekonflikter.
Bela Koves er overlege og assisterende professor ved Urologisk avdeling, South-Pest Teaching Hospital, Budapest, Ungarn.
Forfatteren har fylt ut ICMJE-skjemaet og oppgir ingen interessekonflikter.
Takk for fint debattinnlegg av Prof. Bjerklund Johansen og medarbeidere. I Norge og mange andre land i Europa gjennomføres ikke rektovaginal GBS screening av gravide kvinner. Veileder i fødselshjelp oppdaterte i 2020 avsnittet om «GBS hos gravide og fødende» (1).
I dette avsnittet foreslåes det at asymptomatisk bakteriuri med GBS er en av flere indikasjoner for intrapartum antibiotikabehandling. Ulike strategier av intrapartum antibiotikabehandling ved risiko for GBS infeksjoner hos det nyfødte barnet har vært en stor suksess, og nye data på forekomsten av GBS infeksjoner blant nyfødte i Norge viser at insidensen er lav.
Asymptomatisk bakteriuri med GBS anses å være uttrykk for en kraftigere GBS kolonisering i underlivet til en gravid kvinne, med antagelig noe økt risiko for at det nyfødte barnet blir vertikalt smittet. Hvis screening av gravide for asymptomatisk bakteriuri ikke lenger skal gjennomføres vil man miste denne informasjonen om «kraftig kolonisering» av GBS i svangerskapet.
Jeg er helt enig i at arbeidsgruppen som skal vurdere retningslinjene rundt screening av gravide for asymptomatisk bakteriuri bør ha med obstetriker, nyfødtlege og urolog. Videre er jeg helt enig i at registermuligheter bør benyttes for å vurdere nytten av slik screening, hvis den videreføres. Man kan f.eks tenke seg at informasjon om GBS bakteriuri registreres i Medisinsk fødselsregister sine data på den gravide kvinnen.
Litteratur:
1. Den norske legeforening. Gruppe B streptokokker hos gravide og fødende (GBS). https://www.legeforeningen.no/foreningsledd/fagmed/norsk-gynekologisk-fo.... Lest 09.08.2021
Vi vil takke Bjerklund Johansen og en bredt sammensatt internasjonal forfattergruppe for viktige innspill angående nytten av screening for asymptomatisk bakteriuri hos gravide. Det er gledelig at denne saken vekker oppmerksomhet langt utenfor landegrensene, og det bekrefter at antibiotikabruk og antibiotikaresistens er et tema som følges med stor interesse (1).
Nasjonal retningslinje for antibiotikabruk i primærhelsetjenesten er Helsedirektoratets utgivelse, mens Antibiotikasenteret for primærmedisin (ASP) utøver en sekretariat-funksjon for retningslinjene, som blant annet består i å koordinerer faglige innspill. I forbindelse med tidligere debattinnlegg i den aktuelle saken (2), opplevde vi et behov for å supplere arbeidsgruppen som jobber med anbefalingen rundt asymptomatisk bakteriuri, og den fagmedisinske foreningen for gynekologi og obstetrikk, Norsk gynekologisk forening, ble forespurt og foreslo en representant som har deltatt i arbeidsgruppen siden. Arbeidsgruppen har så levert innspill til redaksjonen, som så har vedtatt revidert versjon. Revidert retningslinje ble lagt ut på offentlig høring 30. juni i år. Her foreslås at det kun skal screenes for asymptomatisk bakteriuri hos gravide med økt risiko for urinveisinfeksjon. Høringen varer frem til 30. september. En oversikt over deltagerne i redaksjonen og i arbeidsgruppene for alle kapitlene i retningslinjen finnes på Helsedirektoratet sine hjemmesider (3).
Et bedre, forskningsbasert grunnlag for anbefalinger rundt screening og antibiotikabruk i primærhelsetjenesten er sterkt ønskelig (1). Noe av utfordringen er selvsagt ressurstilgangen – midlene som er satt av til retningslinjerevisjon er ikke tilstrekkelig til å kunne finansiere ønsket forskning. Artikkelen fra Bjerklund Johansen og medarbeidere vil være viktig når alle innspill etter høringsrunden skal oppsummeres i løpet av høsten.
1. Høye S. Bedre grunnlag for bærekraftig antibiotikabruk. Tidsskr Nor Legeforen 2021 doi: 10.4045/tidsskr.21.0443
2. Backe B, Jacobsen AF, Magnussen EB et al. Rutinemessig urindyrkning hos gravide – slutt med det. Tidsskr Nor Legeforen 2020; 140. doi: 10.4045/tidsskr.20.0838.
3. Helsedirektoratet. Antibiotika i primærhelsetjenesten (HØRINGSUTKAST). 11. Metode og prosess. https://www.helsedirektoratet.no/retningslinjer/antibiotika-i-primaerhel...
Tidsskrift for Den norske legeforening, Postboks 1152 Sentrum, 0107 OSLO
Sentralbord: 23 10 90 00 • E-post: redaksjonen@tidsskriftet.no
Sjefredaktør Are Brean • Tidsskriftet redigeres etter redaktørplakaten
Kommentarer