Old Drupal 7 Site

Hundene blant oss

I sin artikkel i dette nummer av Tidsskriftet tar Bernt A. Larsen & Frode Lingaas (1) opp et betimelig tema, nemlig de deler av forholdet mellom hundehold og menneskers helse som har positivt fortegn. Når hund og helse kommer på tale, er det oftest det negative som kommer frem. De som mener at hunder stort sett er en pest og en plage, gis ny ammunisjon. Denne artikkelen bekrefter imidlertid det mange har hatt en følelse av, nemlig at å ha hund kan ha gunstig effekt både på helse og trivsel, og at fordelene undertiden er så store at de oppveier ulempene.

Norsk (bokmål)

Forlenger en god latter livet?

I daglig tale er det to motsatte oppfatninger av sammenhenger mellom humor og helse. Det sies at en god latter forlenger livet. Det sies også at vi kan le oss i hjel. Begge utsagn handler om latter. Vi kan le fordi noen kiler oss, og kiling er strengt tatt ikke humor. Noen hjerneskader får pasienten til å le ufrivillig. Da er det ikke moro for den som ler, selv om andre kan forledes til å le med.

Norsk (bokmål)

Nobelprisen i kjemi

“All hands to the sodium-pump” var tittelen på en stor oversiktsartikkel noen år tilbake (1). Denne “alle-mann-til-pumpene”-allegorien understreker hvor viktig dette membranproteinet er for sentrale livsfunksjoner. Nå har pumpemannskapet fått sin offisielle kaptein. Professor emeritus, dr.med. Jens Christian Skou (f. 1918) ved Universitetet i Århus ble i år tildelt nobelprisen i kjemi for sin oppdagelse av enzymet Na+-K+-ATPase (identisk med Na+-K+-pumpen eller Na+-pumpen) som

Norsk (bokmål)

Nobelprisen i fysiologi eller medisin for 1997

Stanley Prusiner er tildelt nobelprisen i fysiologi eller medisin for 1997 for oppdagelsen av prioner og deres rolle i patogenesen ved spongiforme encefalopatier, som er en gruppe overførbare fatale demenssykdommer. I de siste årene har interessen for denne sykdomsgruppen vært økende på grunn av kugalskapepidemien og den nye varianten av Creutzfeldt-Jakobs sykdom (nvCJS) i Storbritannia (1).

Norsk (bokmål)

Takk for innsatsen og tilliten

Vi nærmer oss slutten på en valgperiode i Legeforeningen. Det kan være en anledning til å se både bakover og fremover. En gang i fremtiden vil historien felle sin dom. Det må likevel være tillatt for en som har vært midt oppe i det, å gjøre noen betraktninger.

Perioden har vært preget av uvanlig stor aktivitet med mange viktige hendelser både i fagforeningen og for profesjonen. I tråd med de prioriteringer medlemmene har ønsket, er fagforeningsvirksomheten blitt styrket. Vårt tillitsvalgtapparat er sterkere og bedre skolert enn noen gang tidligere.

Norsk (bokmål)

Ein hundre år gamal doktorgrad

Sammendrag


Hans Christian Geelmuyden (1861-1945) var amanuensis ved Fysiologisk institutt i perioden 1889-1931. I 1897 blei han dr.med. på avhandlinga Om aceton som stofvexelprodukt.

Nobelprisvinnaren Feodor Lynen refererte til dette arbeidet og slo fast at Geelmuyden var den første til å vise at ketonlekamane blir danna frå feitt. Han viste også at aceton blir metabolisert i kanin og hund.

Norsk (bokmål)

Fra elektrokardiografiens historie


Sammendrag


For 100 år siden pågikk en banebrytende forskningsaktivitet med å kartlegge bioelektriske fenomener. Waller, DuBois-Reymond og Einthoven var foregangsmenn som ledet frem til det vi i dag kjenner som elektrokardiografi. Menn som Lewis og Bedford gjorde banebrytende arbeider med henblikk på registrering av arytmier og analy-se av ST-segment og QRS-kompleks. Grunnlaget for den moderne elektrokardiografi ble lagt i de innovative årene 1850-1930.

Norsk (bokmål)

Barnedødelighet i Kristiansand

Sammendrag


Ernst Ferdinand Lochmann (1820-91) ble født i Kristiansand der han vokste opp og hadde en omfattende legepraksis fra 1845 til 1867. Deretter var han professor i medisin i Kristiania. Meget tidlig, og med imponerende klarsyn, hadde han revolusjonerende meninger om infeksjonssykdommer og smittevern, men møtte liten forståelse i sin samtid.
Norsk (bokmål)

Bjørnstjerne Bjørnson, husmannskonen og legene

Sammendrag


En husmannskone som var en nær medhjelper av Bjørnstjerne Bjørnson (1832-1910) på Aulestad døde like før jul 1906 av et inneklemt brokk fordi hun ikke ble operert i tide. Bjørnson ble sint og foranstaltet gjennom artikler i pressen en straffesak mot den ansvarlige lege ved amtssykehuset. I saken opptrådte dikteren i vanlig intens stil, beskrevet av bl.a. en ung, dansk venn av familien, Nulle Finsen. Dikteren fremholdt bl.a. at pasientens sosiale status kunne ha hatt
Norsk (bokmål)

Sider