Vold er en dyster del av dagens samfunn. Krigens vold rammer ikke bare soldatene, men ofte enda hardere sivilbefolkningen. Massegravene fra 1996 for både sivile og soldater i det tidligere Jugoslavia er uhyggelige og ufattelige. Også slikt har imidlertid skjedd før - den eldste massegrav er fra 2000 år f.Kr. med 60 soldater skadet og drept av spikerklubber, med gapende sår og piler fast i kroppen (1).

Vi bør bli meget bedre!

Arteriosklerotiske sykdommer har etter siste krig utviklet seg til å bli industrilandenes største epidemi, og er f.eks. i Norge årsak til død hos ca. 50%. Nesten uten unntak oppstår epidemier som følge av uheldig samvirke av flere faktorer, og en epidemi dør ofte når én eller flere av disse faktorene fjernes. Et godt eksempel er tuberkulosen som viste en rask tilbakegang - lenge før vi fikk effektive antituberkuløse medikamenter - som følge av godt smittevern, bedring i allmennhelsen, bedret kosthold og bedret hygiene.

Effektiv hemostase krever både normal blodplatefunksjon (primær hemostase) og normale koagulasjonsfaktorer (sekundær hemostase). Ved invasive prosedyrer og operative inngrep, vil hereditære eller akvirerte defekter i den primære eller sekundære hemostase kunne føre til alvorlig blødning. Hvilke undersøkelser bør derfor gjøres forut for slike inngrep for å forutsi og eventuelt hindre blødningskomplikasjon?

I dette nummer av Tidsskriftet advarer Ebba Wergeland og medarbeidere mot forsøk på å kvantifisere en bestemt årsaksfaktor i et konkret sykdomstilfelle (1). Årsaksforskningen gir kunnskap om at visse eksposisjoner kan forårsake sykdom. Hvis en person med kronisk obstruktiv lungesykdom som har røykt hele sitt voksne liv, også har vært betydelig eksponert for støv i jobben, har imidlertid ikke legen kunnskap som gjør det mulig å avgjøre hvor mye av funksjonsnedsettelsen som skyldes røyking hos denne personen. Også tre andre artikler demonstrerer at legene har