Sammendrag

Da William Thomas Green Morton 16. oktober 1846 demonsterte inhalasjon av eter som anestesimiddel i det som senere er blitt hetende “eterdomen” ved Massachusetts General Hospital i Boston, USA, var ideen om smertefrie operasjoner på mange måter overmoden. Smertestillende og bedøvende stoffer hadde vært kjent i lang tid, men deres viktige betydning innen medisinen var ennå ikke erkjent. Derfor fikk Mortons demonstrasjon så stor betydning, og derfor spredte denne

Sammendrag

I anledning 50-årsjubileet for Universitetet i Bergen i 1996 blir det gitt en oversikt over utviklingstrekk fra grunnleggingen av Bergens Museum i 1825. Museet utviklet seg etter hvert til en forsknings- og utdanningsinstitusjon, og innsatsen til en rekke fagpersoner og fagmiljøer fra 1880-årene ble pilarer som muliggjorde oppbyggingen av et internasjonalt universitet fra 1946 og frem til i dag. Blant viktige personer i denne sammenhengen er flere leger og

Sammendrag

Bartskjærlauget i Bergen ble stiftet 17.1.1597. I nærmere 250 år var dette Norges eneste “legeforening”. Lauget døde ut med den siste mesteren, Christian Wilhelm Wisbech (1740-1822). Men bare ni år senere stiftet hans sønn, Christian Wisbech (1801-69) Bergen Lægeforening.

Bartskjærene var håndverkere og fikk sin utdanning ved å gå i lære hos en erfaren mester. De var sin tids praktiserende leger. Deres praktiske og erfaringsbaserte kunnskap var nyttigere for pasientene enn den akademiske medisinen som ble dosert ved universitetene.

Sammendrag

Den norske lægeforening flytter i disse dager inn i sitt nybygg på Christiania Torv i Oslo. Er det kanskje en skjebnens ironi at bygget hviler på gammel kirkegårdsgrunn? Uansett har tomten en interessant forhistorie, idet den er en av de aller eldste innenfor den såkalte Kvadraturen - kong Christian IVs Christiania.

Sammendrag

Asklepios var gud for lækjedom og lækjekunst i det gamle Hellas. Han var ingen fjern, olympisk gud, men ein menneskenær, deltakande skapnad.

I over 800 år stetta han menneska i middelhavsregionen sin trong for å ha ein guddomeleg ideallækjar å sjå opp til.

Asklepioskulten hadde meir å seie for kva folk flest venta av lækjaren sin enn alle dei hippokratiske skriftene. På den andre sida gav den lækjaren eit ideal å leva opp mot, slik Jesus frå Nasaret gjorde det for seinare generasjonar.

Sammendrag

Å være besatt av Djevelen, demoner eller “onde ånder” er av de eldste forklaringsmodeller for så vel somatiske som psykiske sykdommer. Artikkelen omtaler studier av besettelse fra forskjellige fagomåder, med særlig vekt på psykiatriens behandling av fenomenet opp gjennom historien. I middelalderen var besettelse én blant flere, ofte samtidige, forklaringer på sinnslidelser. Astrologiske teorier florerte også, i tillegg til medisinens “humoralteorier” (ubalanse mellom de fire kroppsvæsker som sykdomsforklaring). Man skjelnet dessuten mellom eksentrisitet, psykose og

Sammendrag

Helseundersøkelsen i Finnmark i 1990 inkluderte spørsmål både om psykisk helse og religiøs tilhørighet. 7633 personer ble innkalt til undersøkelsen, av disse svarte 4387 (58%) på spørsmålet om religiøs tilhørighet.

Sammendrag

I en tidligere artikkel har vi vist at Norge har en ugunstig utvikling i middellevetid sammenliknet med Frankrike, Japan og andre OECD-land. I denne artikkelen diskuterer vi årsaksspesifikke forskjeller i dødelighet.

Sammendrag

Medisinsk publisering har endret karakter gjennom tidene. Fra å være informasjonskanaler for klinikere er medisinske tidsskrifter blitt meritteringsorganer for forskere. Merittfunksjonen er blitt en av de sterkeste drivkreftene for vitenskapelig publisering. Dette kan beskrives som en utvikling der oppmerksomheten er flyttet fra leseren til forfatteren som den viktigste person i publiseringsprosessen.

Sammendrag

Funksjonell dyspepsi, irritabel colon og ikke-kardiale brystsmerter er hyppig forekommende funksjonelle tilstander der man med tilgjengelig metodikk i dag ikke kan påvise organiske forandringer som kan forklare de ofte invalidiserende plagene. Pasientene har som gruppe mer angst, depresjon, neurotissisme og somatisering, og de opplever flere negative livshendelser enn kontrollpersoner. Visceral hypersensitivitet, lav vagus- og økt sympatikustonus finnes også oftere