Dette nummer av Tidsskriftet inneholder to artikler som beskriver den såkalte østrogenteorien og den mulige nedsatte forplantningsevnen til enkelte dyre-, fugle- og fiskearter (1, 2). Forfatterne diskuterer inngående om kjemiske stoffer kan ha innvirkning på menneskets og særlig menns reproduksjonsevne. Ringvold & Røttingen spissformulerer “det miljømedisinske dilemma”: Vet vi nok til at føre var-prinsippet bør komme til anvendelse, eller skal vi fortsatt vente

Sykdommer og sykdommers ytringsformer er påvirket av kulturelle forhold, noen mer enn andre. Nye symptomkonstellasjoner vi ikke helt forstår, blir lett oppfattet som overveiende kulturelt betinget, slik som nakkeslengsskader, fibromyalgi og kronisk tretthetssyndrom.

Et eksempel på helseeffekter av globale miljøproblemer

Globale miljøproblemer har fått en økende oppmerksomhet i medisinsk litteratur de senere årene. Den første læreboken som tar for seg mulige helseeffekter av globale miljøproblemer kom i 1993 (1). Både British Medical Journal og Lancet har hatt artikkelserier om emnet (2, 3). Også i Norge er jordens helseproblemer som følge av miljøforandringer blitt omtalt (4, 5), og den første norske læreboken er under trykking (6).

“Det er ganske merkeligt, hvor utilbøielige vi læger er til at skrive. Hvorledes er det f.eks. med dette tidsskrift? Det ser ud til at være noksaa vanskeligt at erholde stof for disse faa blade, og dog har vi alle et og andet at berette fra vor praksis, som har sin interesse, men som nu gaar tabt, fordi vi enten ikke gidder eller maaske ikke tør betro os til offentligheden af frygt for en kritik, som ikke kan bæres”, skrev distriktslege H. Juell i Tidsskriftet i 1896 (1). Tidsskriftets stofftilgang har utvilsomt bedret seg siden den gang, men fortsatt skjuler det seg både erfaringer og