Ræders syndrom
Sammendrag
Ræders syndrom ble først beskrevet i 1918 av den norske øyelegen Johan Georg Ræder, som senere gav en utvidet omtale av syndromet i tidsskriftet Brain i 1924. Originalrapporten gjengav sykehistorien til en ung mann med smerter i og rundt ett øye kombinert med miose og ptose på samme side, og med objektive tegn til affeksjon av trigeminusnerven. Autopsi viste en tumor ved skallebasis i fossa media. Ræder knyttet begrepet paratrigeminal til dette kliniske bildet. Senere