“Et lite slag er døden som sikrer seg sin lønn,” sa den engelske legen Willis på 1600-tallet. Carotisendarterektomi er et forebyggende inngrep for å hindre hjerneslag. Helt fra introduksjonen i 1954 har metoden vært gjenstand for debatt. Således har også operasjonsomfanget, spesielt i USA, men også i Europa og i vårt eget land, vært gjenstand for store svingninger, uten at dette har hatt støtte i kontrollerte kliniske studier. Det var høy operasjonsfrekvens frem til midten av 1980-årene. Deretter kom metoden i miskreditt etter flere rapporter om høy mortalitet og morbiditet samt

Det har i ca. 100 år vært stilt krav om førerkort for å kunne kjøre motorkjøretøy i Norge. Kravene var de første tre tiår av dette århundre meget enkle. Førerprøven var en kjøretur uten de helt store utfordringer. Kravene ble etter hvert mer differensiert og utvidet til også å omfatte teoretisk skolering av ulikt slag. Føreropplæringen har endret seg radikalt de siste 20-30 år med stadig utvidelse av de krav som stilles til førerne (1).

Aortafeil er langt den vanligste av de ervervede klaffefeil, spesielt i de nordiske land. I Norge opereres ca. 500 pasienter hvert år og antallet synes å være noe økende. Det har vært en nedgang i antall operasjonstrengende yngre pasienter, men en økning i antall pasienter over 60 år. I dag er ca. halvparten av pasientene som opereres, over 70 år. Vi må derfor regne med at behovet for kirurgisk behandling av aortaklaffefeil vil øke ytterligere når “eldrebølgen” gjør seg gjeldende. Noen drastisk økning er det likevel ikke grunn til å forvente. Stenose i klaffeapparatet dominerer

Ole Berg sa nylig på et seminar i regi av Forum for organisasjonsutvikling i sykehus (1) at ledelse i sykehus er for svak og nå er satt under administrasjon. Dette er en kortversjon av utviklingen innen organisasjon og ledelse siden 1960-årene. Artikkelen til Moe Lichtenberg & Nilsen i dette nummer av Tidsskriftet beskriver en utvikling av ledelse knyttet til endrede organisasjonsformer i samme periode (2).

Medieoppslag i den senere tid har fortalt oss at den moderne - og dyktige - lege er en vittig og humørfylt fyr. Men ville du latt deg behandle av en lege med rød pappnese, store sko og stripete ballongbukser under den hvite frakken? Blir folk fortere friske hvis vi lystig sprøyter vann på dem fra stetoskopet?