Old Drupal 7 Site

Fødselstangens innføring i Norge - et 250-årsminne

Sammendrag


Den tyskfødte Johan Gottfried Erichsen (1713-68), stadsfysikus i Bergen fra 1747, utførte trolig den første tangforløsning i Norge, 14. februar 1748. Moren overlevde etter å ha ligget i fødsel i fem døgn, barnet døde. Fødselstangen som hadde vært en hemmelighet i Chamberlen-familien i England, ble kjent i videre kretser to-tre tiår tidligere. Erichsen, som er den første “man-midwife” i Norge - legen som fødselshjelper - hadde lært fødselshjelp i Paris av Grégoire den yngre. Han behersket både indre vending av fosteret og tangforløsning.
Norsk (bokmål)

Det første keisersnitt i Norge


Sammendrag


Privatlege Lars Thalian Backer (1812-84) utførte 20. august 1843 det første kjente keisersnitt i Norge. Operasjonen ble utført i pasientens hjem i Lardal i Vestfold på en 27 år gammel kvinne som hadde vært i fødsel i seks døgn. Resultatet var ingen suksess, kvinnen ble forløst med dødfødte tvillinger, og hun døde selv 2 1/2 døgn etter operasjonen.
Norsk (bokmål)

Køer som resultat av statistiske tilfeldigheter

Sammendrag


Køer og ventelister er sentrale problemer i norsk helsepolitisk debatt. Til grunn for denne debatten bør det ligge en forståelse av køers egenskaper. Vi har brukt et simuleringsprogram (Powersim) for å vise noen elementære egenskaper ved danning av køer. Vi viser at tilfeldigheter i ankomst og i behandlingsbehov i seg selv virker kødannende. Vi viser at kødanning øker i takt med omfanget av disse tilfeldighetene. Til slutt viser vi at en eliminering av køene vil kreve en
Norsk (bokmål)

Visuelle hallusinasjoner ved oftalmologiske og neurologiske sykdommer

Sammendrag


Klinisk erfaring viser at visuelle hallusinasjoner ikke er sjeldne ved en rekke oftalmologiske og neurologiske tilstander. De kan være enkle eller sammensatte og ofte forbundet med synsnedsettelse. Hallusinasjoner kan utløses fra hele synsbanen, enten som et avbrudd av normale visuelle stimuli, som et frigjøringsfenomen, eller som irritative fenomener. De sistnevnte har nivådiagnostisk verdi.
Norsk (bokmål)

Curriculum vitae aortae

Sammendrag


Aorta (fra gresk aeiro) betyr løfter. Det ble slik fordi Aristoteles som gav strukturen sitt nåværende navn, antok at hjertet var hengt opp i aorta. Leonardo da Vinci har blant annet beskrevet aortas og flere arteriers forløp i detalj. I det 17. århundre begynte dagens forståelse av aortas funksjon å ta form. Andreas Vesalius (1514-64) hadde beskrevet aneurismer i abdominalaorta, og William Harvey (1578-1657) beskrev blodomløpet. Den første kjente operasjon for
Norsk (bokmål)

Hukommelsens organisasjon og substrat

Sammendrag


I de siste par tiår har ny tilnærming og nye metoder kastet nytt lys over organisasjonen av og substratet for hukommelsen. Hukommelsen er delt opp i en rekke underavdelinger, både med hensyn til det materiale som lagres, og lokalisasjonen i hjernen. Arbeidshukommelsen, der sensorisk informasjon behandles i 10-20 sekunder, er lokalisert til midtre, laterale deler av frontallappen. Langtidshukommelsen er delt i to hoveddeler: eksplisitt og implisitt hukommelse. Materialet i den eksplisitte hukommelse (fakta og episoder) er tilgjengelig for bevisst uthenting, og er
Norsk (bokmål)

Sider