Sammendrag

Fra 1985 ble innholdsfortegnelsen på forsiden til Tidsskrift for Den norske lægeforening erstattet med illustrasjoner med tilhørende kommentar inne i bladet.

Alle forsider på ordinære utgivelser av Tidsskriftet i 14-årsperioden som er gått siden omleggingen, i alt 420 forsider, er gjennomgått og analysert.

Sammendrag

Artikkelen er en studie av Henrik Ibsens (1828-1906) skuespill En folkefiende (1882), hvor legen Tomas Stockmann spiller en sentral rolle i diskusjonen om de helsemessige forholdene ved byens nye bad.

Forfatteren gir en innledning til skuespillet og peker på enkelte momenter fra handlingen, samt presenterer fire tekstutdrag fra skuespillet.

Sammendrag

Skjønnlitterære verk kan bidra til å gi en nyttig forståelse av hvordan allmennmenneskelige trekk ytrer seg. I novellen Jordskjelvet i Chile (1807) av den tyske dikteren Heinrich von Kleist (1777-1811) presenteres forskjellige lag av menneskelige karaktertrekk, gode og dårlige, som utløses og kommer til syne når en katastrofe rammer og den tilvante samfunnsorden forstyrres. Den dramatiske fortellingen er samtidig et oppgjør med tidens kristne moral.

Sammendrag

Kunnskap fra en fenomenologisk-hermeneutisk studie av dialoger med kvinner og menn om senfølger etter seksuelle krenkelser i barndommen, ble anvendt i en interpretasjon av verket til forfatteren Agnar Mykle (1915-94). Alle hans offentlige tekster, flere autoriserte arbeider som bygger på hans produksjon og biografier av ham og hans første kone, er blitt revurdert. Tolkingen har vært ledet av en antakelse om at romanene, novellene og brevene representerer en

Sammendrag

På bakgrunn av livshistoriene til Robert Schumann, Clara Wieck og Johannes Brahms, forsøkes det i denne artikkel å gi en psykodynamisk forklaring på forholdet mellom de tre, og de symptomene vi kjenner til at de hadde.

Både Clara og Robert opplevde at deres mødre var borte i lange perioder av deres barndom. Johannes var morens store kjærlighet. Videre i livet var Robert Schumann helt avhengig av kvinner. Hans hustru, Clara, gav ham trygge rammer; han hadde en stor kunstnerisk produksjon med henne ved sin side.

Sammendrag

17. juli 1998 ble tsarfamiliens levninger bisatt. Også norske medier har hatt fyldig dekning av begivenheten. Blant levningene etter fire tjenere som ble likvidert sammen med tsarfamilien og som ble bisatt samtidig, finner man tsarens livlege, Jevgenij Botkin. Det er ikke ofte at en lege følger sin pasient - ikke bare inntil døden, men inn i døden, - at legeeden så å si leder frem til likvidasjon. Hvem var han? Visste han hva som ventet, eller var han et tilfeldig tilstedeværende offer?

Sammendrag

Forfatteren har ønsket å undersøke om det er dekning for påstanden om at komponisten Aleksandr Borodin (1833-87) også var en betydelig vitenskapsmann. Borodin vokste opp i St. Petersburg som uekte sønn av en russisk fyrste. Han viste tidlig at han hadde uvanlige anlegg både for musikk, naturvitenskap og språk. Borodin studerte medisin i St. Petersburg fra 1850 til 1855, og forsvarte en doktoravhandling tre år senere. Han mistrivdes som lege og foretrakk i stedet

Sammendrag

Ved de større norske bergverk var det på 1800-tallet egen lege. Fra deres praksis er det bevart en del innberetninger eller sykelister.

Fra Blaafarveværket på Modum har vi over 80 slike (en for hver bergmåned) i perioden 1823-39.

Av 8798 pasienter har 67, dvs. 0,8% fått diagnosen odontalgia. Behandlingen bestod i ekstraksjon eller behandling med medikamenter. Pasienter som fikk tannen ekstrahert, hadde færre sykedager etterpå enn de som bare fikk medikamenter.

Sammendrag

I mer enn tre år under den annen verdenskrig måtte Øst-Finnmark betraktes som en krigssone pga. det nære naboskap til nordflanken av den tysk-russiske frontlinje. Sivilbefolkningen ble hardt rammet med betydelige tap av menneskeliv og materielle verdier. Da tyskerne omsider ble kastet ut, brente de praktisk talt hele fylket og tvangsevakuerte en stor del av befolkningen. I disse tragiske og håpløse årene gjorde de sivile helse- og sosialarbeiderne en enestående

Sammendrag

For å undersøke kvaliteten på norsk legemiddelreklame ble samtlige annonser for selektive serotoninreopptakshemmere i Tidsskriftet og i bladet Legemidler og samfunn for perioden 1995-97 gransket.

Det ble identifisert 18 ulike annonser med i alt 38 forskjellige litteraturhenvisninger. I seks av henvisningene (16%) var det feil eller mangler som var så store at det ut fra annonsen ikke var mulig å identifisere kilden med sikkerhet.