Nobelprisen i medisin eller fysiologi for 1998 er tildelt de amerikanske forskerne Robert F. Furchgott, Louis J. Ignarro og Ferid Murad for deres studier av den rolle nitrogenmonoksid (NO) har som signalmolekyl i det kardiovaskulære systemet. Alfred Nobel tjente sin formue på dynamitt, som inneholder glyserylnitrat, og nobelprisen går i år til studier som bl.a. påviser at glyserylnitrat utøver sin effekt via NO, noe som i seg selv er et interessant poeng. Alfred Nobel selv led for øvrig av koronar hjertesykdom, men nektet å ta glyserylnitrat da han kjente til den

Verbene forstå og forklare rammer inn en sentral debatt i vitenskapsteorien. Innenfor den naturvitenskapelige teoritradisjonen søker vi å forklare fenomener som kan observeres, for eksempel et klinisk symptom. Vi leter etter spesifikke årsaker til at fenomenet forekommer og eventuelt er et problem. Utviklingen av behandlingsalternativer er basert på kunnskap om disse årsakene. Denne teoritradisjonen, som medisinen er en del av, kjennetegnes av en såkalt nomologisk ambisjon, dvs. en ambisjon om å avdekke generelle lover. Ekspertrollen hviler

For 15 år siden spurte jeg: Er vi for raske til å gjøre keisersnitt? (1). Da hadde bruken av inngrepet tiltatt år for år. Før 1973 hadde andelen aldri ligget over 2,5%, men i 1981 var den 7,5%. Økningen fortsatte til et maksimum på 12,8% i 1987. Siden har tallet vært stasjonært; i 1996 var det 12,6%. Den rasjonelle begrunnelse for keisersnitt i våre dager er færre skader og bedre perinatal overlevelse. Fra 1973 til 1996 sank den perinatale dødeligheten i Norge fra 1,7% til 0,6%, men de mange keisersnittene er nok bare en del av forklaringen på bedringen.

Julen er tid for ettertanke og refleksjon. Barndommens lukter og lyder kommer gjerne tilbake, og gode minner har høysesong.

Sjelden tenker vi på betydningen av hippocampusformasjonen som en forutsetning for slike juleminner. “Så integrert er hukommelsen i vår tilværelse at vi ikke skjenker den mange tanker. Det er først når en av hukommelsesfunksjonene svikter at vi skjønner hvor viktige de er,” skriver Per Andersen i en gjennomgang av hukommelsens organisasjon og substrat (s. 4729).

Som vanlig er det tilbakeblikkene som dominerer Tidsskriftets julenummer.