Det finnes ingen faste regler som sier at man alltid skal skrive noen tall med sifre og andre med bokstaver. Vanligvis er det slik at de små skrives med bokstaver, men dette praktiseres ulikt i ulike...
Navn på statlige institusjoner skal være i henhold til Språkrådets normer. Prinsippet for institusjonsnavn er stor forbokstav i første ord og små i de neste. Heretter vil dette bli praktisert...
Masse er, ifølge Helmut Ormestad i Store Norske Leksikon, tre egenskaper ved alle legemer – treg masse, tung masse og energi. Illustrasjonsfoto Colourbox Mennesket kommer i alle størrelser og...
I Tidsskriftet nr. 2/1934 er det et innlegg av den kjente «sinnssykelæge» Henrik Dedichen (1863 – 1935). På dette tidspunkt i livet har han bare igjen å skrive sitt «psykiatriske testamente». Det han...
Vi er alle alene, ifølge Hjalmar Söderberg. I Tidsskriftet nr. 9/1930 er det en omtale av en artikkel om selvmordsforebygging hos ungdom. Selv om tidsånden og kulturstrømninger er viktige faktorer (...
Lægelatin – en patient med behov for behandling! var tittelen på et møte arrangert av Den Sundhedsvidenskabelige Studienævn ved Københavns universitet i april 2000. I Danmark var det inntil 1992 krav...
Underet har skjedd til alle tider – i dag som for to tusen år siden. Og når barnet er kommet til verden, skal det stelles, mates, bysses og lekes med – for at det skal ha optimale muligheter for...
De mange sidestilte formene vi har i norsk er til både berikelse og bry. Valgmulighetene kan skape usikkerhet og problemer for skoleelever og for utlendinger som skal lære språket. Svenske og franske...
Jørgen Løvset (1896 – 1981) fikk i 1940 sin prøveforelesning til den medisinske doktorgrad på trykk – med 13 figurer (Tidsskr Nor Lægeforen 1940; 60: 772 – 90). Der behandler han bl.a. «...
En lege kan hjelpe med så mangt – under forbudstiden med brennevin, i krigsårene med andre nødvendighetsvarer. I Tidsskriftet nr. 16/1940 kritiserte Hans Jacob Ustvedt i Om lægeattester for...
I nr. 2/1935 er det en skildring av det som må være småbarnsforeldres verste mareritt (Tidsskr Nor Lægeforen 1935; 55: 78 – 9). Heldigvis fikk det en lykkelig utgang. Kasuistikken illustrerer hvordan...
I Tidsskriftet nr. 9/1935 har Carl Schiøtz (1877 – 1938) en gjennomgang av fire store tabeller med vekt- og høydemålinger av kvinner (Tidsskr Nor Lægeforen 1935; 55: 516 – 22). Han betoner sterkt...
Over 12 sider i Tidsskriftet nr. 15/1929 gjør ingeniør Saxegaard seg til talsmann for nye matlagingsprinsipper og reklamerer for sin nye ovn. Hans hovedtese er at for sterk oppvarming – boblekoking...
I Tidsskriftet nr. 8/1933 gjøres det rede for en behandlingsmetode for isjias som ifølge forfatteren «synes å ha avkortet sykdomsforløpet ganske betraktelig og meget snart fremkaller en betydelig...
«Ondt ofte lider den Fiskermand / Som ud maa fare, før Hanen galer. / Al dagen pladske i kolde Vand…» Jarle Holm fra Hitra forteller i Tidsskriftet nr. 20/1935 om en fisker som hadde vært...
I 1930-årene var Tidsskriftets spalter åpne for legenes beretninger om sine «oppfinnelser» og praktiske knep i pasientbehandlingen. Kanskje skulle vi hatt en tilsvarende spalte nå? Doktor Krohn fra...
Lege og medisinhistoriker Ingjald Reichborn-Kjennerud (1865 – 1949) studerte først filologi. I Tidsskriftet nr. 18/1936 redegjorde han over åtte sider om kilder til vår kunnskap om norsk...
Men først må den hogges – med et potensielt farlig redskap… I to artikler over til sammen 25 sider gjennomgikk professor Harbitz i 1933 åtte tilfeller av fatale økseskader – med svært...
I Tidsskriftet nr. 19/1934 presenterer Lorentz Lossius en spesiell «kasuistikk» (Tidsskr Nor Lægeforen 1934; 54: 980 – 2). I Platons definisjon av mennesket som «et tobent dyr uten fjær» (gjengitt av...
Francis Gottfred Harbitz (1867 – 1950) var professor i patologisk anatomi «med forpligtelse til ogsaa at foredrage retsmedicin». I Tidsskriftet nr. 21/1933 redegjør han for typer skader etter...