Nylig var jeg i Bergen og passerte «Overlege Danielsens hus». Men det var noe som ikke stemte. Skrev ikke Danielssen seg med to s-er? Daniel Cornelius Danielssen (1815 – 94) er en av Bergens store...
Dette er begreper som blir benyttet for å betegne legemidlers virketid. Er det noen reell forskjell i meningsinnholdet mellom de to? En harmonisering av bruken i ulike fagmiljøer kan muligens la seg...
I Tidsskriftet ønsker vi å skrive mest mulig norsk, men denne språkholdningen er først og fremst en oppdemming mot engelsk i fagterminologien – ikke mot latin og gresk. Her er et utdrag om praksisen...
Masse er, ifølge Helmut Ormestad i Store Norske Leksikon, tre egenskaper ved alle legemer – treg masse, tung masse og energi. Illustrasjonsfoto Colourbox Mennesket kommer i alle størrelser og...
«Impact factor» er et gjennomsnittsmål for hvor hyppig artikler blir sitert i løpet av et bestemt tidsrom. På norsk er skrivemåten impaktfaktor. Begrepet «impaktfaktor» er knyttet til amerikaneren...
Kursiv eller ikke kursiv av navn på gener og bakterier, punktum eller ikke punktum etter forkortet artsnavn? Dette er spørsmål som vi ofte får fra våre artikkelforfattere. Her er et lite utdrag fra...
Det finnes ingen faste regler som sier at man alltid skal skrive noen tall med sifre og andre med bokstaver. Vanligvis er det slik at de små skrives med bokstaver, men dette praktiseres ulikt i ulike...
Navn på statlige institusjoner skal være i henhold til Språkrådets normer. Prinsippet for institusjonsnavn er stor forbokstav i første ord og små i de neste. Heretter vil dette bli praktisert...
De gamle julesangene har et ordforråd som ikke alltid er så lett å forstå. Noen ganger kompliserer grammatikken også. Illustrasjon Aune Forlag/SCANPIX Julen nærmer seg. Kjent og kjær pynt pakkes ut...
I Tidsskriftet nr. 15/2008 beklager Zuzana von Bail Magnussen den dårlige latinen som presteres av norske leger, der mors subitus og mors subitum synes å ligge på toppen av tabbelisten, tett fulgt av...