Klinisk håndtering av sykdommer i hjernen og resten av nervesystemet er i rivende utvikling. Tidligere ble neurologien av mange - til dels med rette - oppfattet som en rent diagnostisk spesialitet. Etter at en detaljert diagnose var stilt, var det terapeutiske tilbud lite. Denne situasjonen har imidlertid endret seg dramatisk gjennom de siste tiår. Det er få deler av medisinen som kan vise til en tilsvarende økning i behandlingstilbud og implementering av nye behandlingsprinsipper. Den internasjonale markering av 1990-tallet som hjernens tiår, her hjemme markert som

Number needed to cheat?

Risikofaktorer er en betegnelse vi bruker på alle forhold og faktorer som er assosiert med risiko for sykdom. De behøver ikke være årsaker til sykdom, men kan f.eks. opptre som markører for grupper med høy sykdomsrisiko. Endringer i risikofaktornivå behøver derfor ikke ha noen betydning for sykdomsforekomsten. Epidemiologisk forskning handler ofte om å skille ut de påvirkbare årsaksfaktorene fra mylderet av risikofaktorer som er assosiert med kroniske folkesykdommer

Statskonsult, Direktoratet for forvaltningsutvikling utarbeidet i 1997 en rapport om opptreningsinstitusjonene, det som tidligere het rekonvalesenthjem og kurbad (1). Rapporten har i liten grad vært omtalt i mediene, til tross for at den kommer med kritikk av ordningen på en rekke punkter, bl.a. finansieringen, kontrollen med bruk av midler, en urettferdig refusjonsordning og store geografiske forskjeller i bruken av plassene.

“Turnustjenesten er overgangen mellom det medisinske studium og selvstendig arbeid som lege. Tjenesten er en kompletterende del av utdannelsen og obligatorisk for å oppnå autorisasjon som lege i Norge. Turnustjenesten er ikke en fortsettelse av universitetsstudiet, men en opplæring under arbeid hvor man gjennom praktisk virksomhet skal skaffe seg mer viten og praktisk erfaring.” Slik starter utkastet til revidert forskrift og rundskriv om turnustjenesten for leger som ble sendt høringsinstansene i april i år (1). Det er positivt at forskriften og rundskrivet blir revidert, men

Spørsmålet burde være unødvendig - alle medlemmer av Norsk Medisinstudentforening (Nmf) får Tidsskrift for Den norske lægeforening i posten. For tiden utgjør de 2035 av våre 2686 innenlandske studenter, og anslagsvis 635 av de 1134 som studerer i utlandet (1). Altså er det henholdsvis 76% og 56% av studentene som hver tiende dag får Tidsskriftet hjem til seg. De fleste andre har grei tilgang til det på lesesaler og i biblioteker.