I 1985-92 ble 181 pasienter behandlet for colondivertikulitt. 106 pasienter (59%) ble behandlet konservativt og 75 (41%) ble operert for komplikasjoner. Mortaliteten blant de konservativt behandlede var 4,7%. 47 pasienter ble operert i akutt stadium.
Artikkelen er en retrospektiv gjennomgang av alle pasienter som i en periode på to år ble innlagt med akutt hjerteinfarkt i et lite norsk fylkessykehus. 116 pasienter ble innlagt. Behandlingen av akutt hjerteinfarkt er i betydelig grad standardisert. Ulikhetene mellom norske sykehus er antakelig liten. Letaliteten av akutt hjerteinfakt i materialet var 13,8%. Dette viser at pasienter med ukomplisert hjerteinfarkt kan behandles med godt resultat i små sykehus.
Anatomiske, fysiologiske og biokjemiske forandringer i svangerskapet kan gjøre det vanskelig å stille riktig diagnose ved akutt abdomen. Forsinket diagnostikk og behandling kan få spesielt alvorlige konsekvenser hos denne pasientgruppen. Med utgangspunkt i to pasienter omtales spesielle forhold ved diagnostikk av kirurgiske årsaker til akutt abdomen hos gravide. Den ene kvinnen ble kritisk syk og mistet et barn i 34. uke på grunn av forsinket diagnose
I flere undersøkelser er det antydet at de siste årenes nedgang i andelen dagligrøykere blant ungdom har flatet ut og for enkelte grupper vist en stigende tendens. Samtidig holder andelen som eksperimenterer med tobakk i løpet av ungdomstiden, seg relativt stabil. Denne artikkelen presenterer funnene fra en prospektiv kohortundersøkelse av utviklingen av ungdoms røykevaner fra 13 til 16 års alder. Utgangspunktet er et representativt utvalg 13-åringer i
En rekke undersøkelser har vist at andelen dagligrøykere blant unge voksne i Norge avtok gjennom 1960- og 70-årene. Denne artikkelen viser at denne nedgangen synes å ha flatet ut utover i 1980-årene. Som et resultat sank den totale andelen dagligrøykere i Norge bare med to prosentpoeng i perioden 1980-93, mens den i samme periode sank rundt 10% i flere andre europeiske land. Blant personer i alderen 16-19 år har man observert en økning i andelen dagligrøykere (og
Leukemi hos barn ble betraktet som en uhelbredelig lidelse frem til i begynnelsen av 1970-årene. Barn ble behandlet så lenge de levde. Men vi seponerte terapi i perioden 1972-75 hos 13 (30%) pasienter med akutt leukemi diagnostisert i Bergen i perioden 1966-72. To av barna fikk residiv etter henholdsvis tre og 14 år, begge ble på ny brakt i remisjon, og de ble konsolidert med metotrexatstøt.
I dette nummer av Tidsskriftet viser en undersøkelse blant leger og sykepleiere ved et av våre regionsykehus at inneliggende pasienter med kroniske smerter ikke alltid får den hjelp som bør forventes (1). Samtidig viste undersøkelsen at en følelse av utilstrekkelighet var vanlig i arbeidet med slike pasienter, spesielt når man behandlet smertepasienter med ikke-maligne sykdommer.
Trafikkulykkene er et økende samfunnsproblem med store økonomiske konsekvenser og menneskelige problemer. Behandlingsapparatet kan ikke alltid redde liv eller redusere personskadenes omfang, selv om store fremskritt er skjedd. Analyser av skadenes oppkomstmekanisme og type har bidratt meget til forståelse av dem, og derved til aktuell profylakse og behandling. Skadene er oftest fremkalt av høyenergetisk vold, pga. sterk deselerasjon ved høy fart og er ofte multiple skader. Det forebyggende arbeid rettes dels mot å hindre at trafikkulykker oppstår, og dels mot å hindre
Hvordan skal vi se på kroppsvekt; som estetisk mål, risikofaktor for sykdom eller en egen sykdomsenhet? Er det uvakkert å være overvektig? Representerer de ekstra fire-fem kiloene en påminnelse om at man er blitt eldre, at ungdommens idealer ikke lenger kan oppfylles i ens egen kropp? Tidligere tider og andre kulturer hadde et annet syn på overvekt enn det vi opererer med. En fet mann var en rik mann, en fet kvinne var en vakker kvinne. Men vår streben etter et langt og friskt liv har snudd opp nedpå disse idealene. Utgangspunktet for spørsmålet i overskriften er to
Kvalitetssikring er blitt et moteord, og for noen kanskje et tomt sådan. Arbeidet med kvalitetssikring er imidlertid ikke noe nytt for vårt fag, det har leger drevet med i hele medisinens historie. Det nye er kanskje at vi nå prøver å systematisere kvalitetssikringen bedre enn tilfellet var tidligere.
Tidsskrift for Den norske legeforening, Postboks 1152 Sentrum, 0107 OSLO
Sentralbord: 23 10 90 00 • E-post: redaksjonen@tidsskriftet.no
Sjefredaktør Are Brean • Tidsskriftet redigeres etter redaktørplakaten