De medisinske fakultetene ved universitetene i Oslo, Bergen, Trondheim og Tromsø er i et brev fra Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet informert om at Stortinget har vedtatt at det skal opprettes 75 nye studieplasser i medisin. I brevet ber departementet det enkelte universitet redegjøre for mulighetene for å øke opptaket fra høsten 1996 som en engangsforeteelse eller som en vedvarende ordning (1).
Spørsmålet om leger har plikt til å gi medlemmer av Jehovas vitner blodoverføringer mot deres vilje, dukker stadig opp i massemediene, fagpressen og i juridisk litteratur. Fortjener en sekt med 15000 norske medlemmer all denne oppmerksomheten pga. deres religiøst begrunnede motstand mot å ta imot blodoverføringer? Problemet vil tross alt bare aktualisere seg når medlemmer av sekten kommer i ekstreme, livstruende situasjoner der blodoverføring betyr skillet
I en verden full av miljøproblemer, katastrofer og kriger synes nok noen at kampen mot røyking har antatt urimelige dimensjoner. Men i forhold til de helsetrusler vi kjenner, og ikke minst de former for forebyggende arbeid som helsepersonell kan engasjere seg i, er det, i hvert fall i vår del av verden, ingen annen livsstilsendring som gir tilnærmelsesvis samme veldokumenterte gevinst som avskaffelse av tobakksrøyking. Sammenliknet med den urimelige oppmerksomhet som bagatellmessige helsefarer oppnår i befolkningen, er det ufattelig at arbeidet mot tobakksrøyking
Å redusere bruken av tobakk er uten tvil det tiltak som vil ha størst betydning her i landet for folkehelsen. Hvert år har vi 7500-8000 for tidlige dødsfall som kan henføres til røykerelaterte sykdommer.
Snusbruk tilfører kroppen omtrent like mye nikotin som sigarettrøyking. Snusing gir en hvitlig, rynket slimhinneskade der hvor prisen legges. Slimhinneskaden er reversibel, og viser sjelden dysplasi. Tilbaketrekning av tannkjøttet kan forekomme i forbindelse med slimhinneskaden. Risikoen for munnhulekreft varierer betydelig mellom ulike undersøkelser, fra en relativ risiko på 48 til ingen påviselig risiko. Mens sigarettrøyking er assosiert med blærekreft, er det ikke påvist noen slik sammenheng for snusbruk. Det er ikke epidemiologiske holdepunkter for noen
Det har i lang tid vært kjent at blodtrykk og hjertefrekvens øker i forbindelse med tobakksrøyking. Disse effektene er spesifikt assosiert med nikotin. Økningen i blodtrykket skyldes både økning i hjertets minuttvolum og økt perifer karmotstand. Blodtrykksøkningen inntrer umiddelbart og før registrerbar økning i sirkulerende katekolaminer. Hos blodtrykkspasienter kan den blodtrykkssenkende effekt av β-blokkere bli delvis opphevet av tobakksrøyking, mens &alfa;-reseptorblokade synes å opprettholde den antihypertensive effekt hos røykere. Det er et paradoks at mens
Tobakksrøyk består av en kompleks blanding av et stort antall kjemiske forbindelser vesentlig dannet ved ufullstendig forbrenning av tobakk. Det kalles passiv røyking når en person puster i luft som er forurenset med tobakksrøyk. Selv om det er eksponering for de samme stoffene ved aktiv og passiv røyking, varierer de relative konsentrasjonene av enkeltstoffene. Under betingelser hvor en person ved passiv røyking får i seg en mengde med nikotin som svarer til det å røyke 1/2 sigarett, vil han samtidig få i seg en mengde med det kreftfremkallende stoffet
Ved dagkirurgiske inngrep er risikoen for tromboemboliske komplikasjoner lav, og få avdelinger gir rutinemessig tromboseprofylakse. Ved en retrospektiv undersøkelse av dagkirurgisk opererte pasienter reinnlagt med tromboemboliske komplikasjoner, var forekomsten av klinisk postoperativ dyp venetrombose 0,05% (8/1691) og lungeembolisme 0,0006% (1/1691). Ingen av pasientene hadde fått tromboseprofylakse, og alle inngrepene var utført i regional anestesi på
Ved dagkirurgi er pasienten kort tid i sykehuset. Det er derfor nødvendig med strukturert forberedelse både for behandleren og for pasienten. Artikkelen beskriver hvordan dette kan organiseres pre-, per- og post-operativt. De forskjellige oppgavene personellet har, beskrives, og det vises hvordan arbeidet kan fordeles og organiseres for å oppnå god og trygg dagkirurgisk behandling. Informasjonsutvekslingen mellom involvert personell og pasient beskrives.
Tidsskrift for Den norske legeforening, Postboks 1152 Sentrum, 0107 OSLO
Sentralbord: 23 10 90 00 • E-post: redaksjonen@tidsskriftet.no
Sjefredaktør Are Brean • Tidsskriftet redigeres etter redaktørplakaten