Her publiseres fagfellevurderte korte kasuistikker med lærerike historier.
Vurderer du å sende inn en Kort kasuistikk til Tidsskriftet? Det siste året har vi mottatt svært mange gode manuskripter innenfor denne artikkeltypen. Det er vi glade for, men det betyr dessverre at vi frem til 1. september 2021 ikke har mulighet til å ta imot flere Kort kasuistikker til vurdering. Vi gjør unntak for manuskripter som inneholder medisinsk informasjon det er særlig viktig å formidle raskt. Dersom du vurderer at det er tilfellet, ber vi deg sende en e-post til redaksjonen@tidsskriftet.no.
Kasuistikker har en viktig plass i Tidsskriftet og er populære blant leserne våre. Hensikten med Kort kasuistikk-sjangeren er å vekke leserens interesse og stimulere til læring. Artikkeltypen skiller seg fra Noe å lære av ved at den er vesentlig kortere, og utformingen av brødteksten er friere. Kasuistikker fra allmennpraksis kan være særlig egnet for denne artikkeltypen.
Medforfatterskap og involvering
Behandling og utredning av komplekse tilstander involverer gjerne mange fagområder og ulike behandlingssteder/-nivå. Ofte vil det derfor være nødvendig å involvere forfattere fra ulike faggrupper og institusjoner i utarbeidingen av manuskriptet, slik at sykehistorien gjengis så nøyaktig som mulig. Tidsskriftet anbefaler at involvert helsepersonell som har vært sentrale i utredning og/eller behandling, tilbys å bidra som medforfatter(e) på manuskriptet. Uansett forventer vi at disse er informert før innsending av manuskriptet og har fått mulighet til å bidra med relevante supplerende opplysninger (omfattes av samtykke på Tidsskriftets skjema). Vi publiserer ikke kasuistikker i tilfeller hvor det er en pågående klage- eller tilsynssak.
Vi ber om at forfatternes relasjon til kasuistikken redegjøres for i følgebrevet, sammen med en beskrivelse av hvordan sentrale behandlere har blitt involvert.
Slik bygger du opp manuskriptet
Manuskriptet kan inneholde inntil 1000 ord inkludert tittel, ingress, referanser og tabell-/figurtekster.
Tittelen på disse artiklene skal som hovedregel være diagnosen som pasienten fikk.
Teksten innledes med en ingress på maksimalt 40 ord, som gir leseren et inntrykk av hva artikkelen handler om.
Teksten deles i to, der den første delen inneholder selve Pasienthistorien og den andre Diskusjon rundt emnet. Dersom laboratorieverdier gjengis, skal referanseområdet for det aktuelle laboratoriet oppgis i parentes.
Til slutt kommer litteraturreferanser og eventuelle figurtekster. Artikkelen kan inneholde to figurer (med figurtekster).
Legg ved et engelsk sammendrag på inntil 150 ord. Engelske sammendrag publiseres i Tidsskriftets nettversjon og i PubMed og struktureres med disse overskriftene: Background, Case presentation, Interpretation.
CARE (Case Reports) guidelines er et internasjonalt initiativ for å hjelpe forfattere til bedre fremstilling av kasuistikker. På CARE sine nettsider finner du mange gode tips, men vær oppmerksom på at Tidsskriftets artikkeltype Kort kasuistikk skiller seg noe fra CAREs mal for kasuistikker.
Anonymisering og informert samtykke
Det må foreligge skriftlig informert samtykke til publisering, som innhentes på Tidsskriftets skjema. Forfatteren må opplyse i følgebrevet om slikt samtykke foreligger, men skal av hensyn til pasientens personvern ikke laste opp samtykkeskjemaet ved innsending av manuskriptet. Skjemaet skal lagres i henhold til det aktuelle sykehusets/institusjonens/legekontorets interne rutiner, vanligvis i pasientens journal. Som forfatter har du ansvar for at pasienten får den ferdige artikkelen til gjennomlesning før publisering. Det skal skrives inn i teksten at pasienten har samtykket til publisering.
Selv om samtykke er innhentet, skal historien anonymiseres i størst mulig grad.
Vi hjelper deg med:
– redigering og klargjøring av video og bilder
– språklig bearbeiding
– formatering av referanser